Vedkjeler
Hvilken vedkjele skal jeg velge ?
Til deg som vurderer vedkjele har vi laget en oversikt over de ulike fabrikatene vi leverer .
Her opplyser vi om fordeler og bakdeler for at det skal bli litt enklere å velge en vedkjele som passer ditt behov.
Noen ønsker enkel betjening og styring, mens andre ønsker f.eks. Lambdastyring, APP-kontroll og automatisk tenning.
Last ned: Valg av vedkjele
Hva er krav til fyrrom ?
9. Mindre varmeanlegg for fast brensel Kjel og brenner skal tilfredsstille gjeldende krav i lavspenningsdirektivet og maskindirektivet.
9.1 Oppstillings vilkår
Det må legges til rette for en enkel betjening, ettersyn og vedlikehold av installasjonen.
Dette oppfylles hvis avstanden mellom kjel og vegg og mellom kjeler er 0,7 m. Endel større kjeler krever større avstander fra kjeledør til vegg for tilgjengelighet for feiing. Kjeleleverandør må angi mål for tilgjengelighet for vedlikehold.
For kjelesider som ikke trenger adgang for vedlikehold, kan disse avstandene reduseres med 50%. Minste fri avstand mellom vegg og kjelefront bør være 1,5 m. Fri ganghøyde bør være 2,2 m. Venstre side på vedkjelen sett forfra kan plasseres ca 200mm fra vegg, mens høyre side bør ha en avstand på minimum 500mm. Det optimale er minimum 500mm på begge sider med tanke på rørmontering, service og vedlikehold av kjelen.
9.2 Krav til fyrrom
Fyrrom må utføres som branncelle, med branncellebegrensende bygningsdeler minimum EI 60 bestående av begrenset brennbart materiale eller bedre som dobbelt lag med gips festet til stålstendere eller leca/betong. Innvendig kledning må være K10/A2-s2,d0 [K1-A] overflate må være In1 anbrakt på begrenset brennbart materiale eller bedre. Dør til fyrrom må være EI 60-CSm/ A2-s1,d0 [A 60]. Det må være tilgjengelig plass for vedlikehold og rengjøring av varmeanlegget.
Får man støtte ved kjøp av vedkjele ?
Du får inntil 10.000 kroner i støtte når du skaffer deg en biokjel og kr. 10.000 for en akkumulatortank.
Biokjelen bruker bioenergi som for eksempel ved, pellets eller flis, til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme.
Den kan dekke hele varmebehovet ditt, og gir et godt og lunt inneklima.
I tillegg kan den varme tappevannet i boligen.
Du kan også få støtte til biokjel i din fritidsbolig.
Hvor stor vedkjele trenger jeg ?
Vedkjelens effekt/størrelse skal være minimum 3 ganger større enn det totale varmebehovet i boligen.
Ved en bolig på 350m² og et stipulert varmebehov til 50W/m² blir det 17,5 kW x 3 = 52,5 kW (Anbefalt 60 kW, men større kjele kan også vurderes. En tredjedel av effekten fordeles til boligen under fyring og to tredjedeler til akkumulatortanken.
Størrelsen på akkumulatortanken må også stå i samsvar med størrelsen på vedkjelen.
Vi beregner at akkumulatortankvolumet etter to faktorer:
1) Minimum 75L pr. kW effekt som vedkjelen avgir. (Eksempel: 60kW vedkjele x 75L = 4500 liter
2) 12L pr. m² av det totale arealet som skal varmes opp i boligen. ( Eksempel: 350 m² x 12L = 4200 liter)
Det er mulig å velge mindre vedkjele, men det vil kreve flere ilegg og kortere intervaller mellom hver fyring.
Ønsker huseier lengre intervaller mellom hver fyring, velges større kjele (se beregning ovenfor)
Et overdimensjonert vedfyringsanlegg vil gi bedre comfort og et mer brukervennlighet anlegg for huseier.
Er det mye arbeid å fyre med vedkjele ?
Hvis du har ved lett tilgjengelig i fyrrommet, så tar det maks 10 minutter og fylle opp kjelen og starte oppfyringen.
Anbefaler å plassere en storsekk med ved i nærheten av vedkjelen.
Vedfyring er en ”kunst” som må læres.
De fleste av våre kunder finner raskt ut av dette og er kjempefornøyde.
Noen få har en del trøbbel og denne instruksen er laget for at absolutt alle skal bli fornøyde.
Her er de viktigste momentene ved opptenning i kald kjele:
1. Legg noen sammenkrøllede avrevne avissider over spalteåpningen i vedmagasinet, gjernemed never på toppen.
Tennbrikketter kan også benyttes.
2. Legg et lag på ca. 10 - 15 cm høyde med meget finkløvde vedstykker/fliser over papiret/nevra.
3. Start luftvifta, åpne bypasspjellet og sett fyr på papiret/nevra.
4. Vent til papiret/nevra har brunnet opp og vedstykkene begynner å bli rødglødende/forkullet. Forlat aldri fyrrommet i opptenningsfasen med bypasspjellet åpent.
5. Steng bypasspjellet og fyll magasinet med den mest finkløvde veden nederst og den groveste øverst.
6. Etterforbrenninga skal nå starte omiddelbart, noe som gir en godt hørbar dur fra kjelen.
7. Minimumskravet for at etterforbrenning skal oppnås er at det finnes et lag på minst 5 cm med rødglødende kull over spalteåpningen i bunnen av vedmagasinet.
8. Kontroller at røkgasstemperaturen raskt stiger og at den etter noen minutter viser minst 180° i Atmos DC-25-35-40-50 og 75 og minst 140° i Atmos DC 30 GSE, DC 40 GSE og DC 50 GSX
Dette er tegn på at etterforbrenningen fungerer og at det ikke skal være synlig røk fra pipa